Arrangører av løp og turorientering inviteres til webinar!

Basert på gode innspill fra seminaret på Kompetansehelgen og fra forrige webinar, ønsker MBU å gå gjennom en del av de tema som åpenbart vekker stort engasjement blant våre arrangører.

Arrangører av løp og turorientering inviteres til webinar om tilgang til areal og VDG-arbeid i praksis.

Webinaret arrangeres som Teams-møte torsdag 26 november kl 20.00 til 21.30.

Påmelding i Eventor, her.

Representanter fra Miljø- og bærekraftsutvalget innleder om følgende tema:

• Hva har vi lov til, hva trenger vi tillatelse til, og hva må vi informere om?
• O-idrettens virkning på naturmiljø
• Gjennomføring i praksis

I tillegg tar vi opp temaet «hva gjør vi når o-skogen trues av nedbygging?»

Det blir satt av tid til spørsmål og diskusjoner, MBU setter stor pris på engasjementet og de gode innspillene vi har fått fra tidligere webinar og Kompetanesehelgen!

Velkommen!

Inviterer til arrangørseminar 18. november.

Norges Orienteringsforbund inviterer til arrangørseminar 2026 onsdag 18. november.
  
 Dette foregår digitalt på plattformen Teams.

Se hele invitasjonen og informasjon om påmelding her: Arrangørseminar 2026.pdf

Påmelding til: jan.arild.johnsen@orientering.no innen søndag 15.nov (slik at vi vet hvem som deltar)

Sindre Langaas sovnet inn fredag 6. november 2026.

Sindre Langaas i landslagsdrakta!

Minneord om orienteringsløperen Sindre Langaas 1.1.1961–6.11.2026

Sindre Langaas sovnet inn fredag 6. november 2026 etter kort tids sykdom, mens hans kjære Ingrid holdt ham i hånden.

Han vokste opp på Nordberg i Oslo i en aktiv familie og begynte tidlig med langrenn og fra elleveårsalderen også med orientering i Nydalens Skiklub. Der fant han sin livslange lidenskap og et miljø å trives i. Allerede i ung alder var han en miljøskaper i orienteringen, og fikk venner over hele landet. Det var o-sportens storhetstid, med flere tusen deltakere i de største løpene.

Sindre vant Hovedløpet i 13-, 15- og 16-årsklassen. Han ga alt for idretten og fikk også med seg mye på skolen. En klassekamerat på barneskolen mintes at Sindre hadde o-kart på bøkene og tegnet nye poster mens undervisningen pågikk. Kameraten måtte komme med egne ruteforslag, midt i timen.

Som 18-åring vant Sindre junior-NM og kom på juniorlandslaget. Etter examen artium på Berg Gymnas i 1979 begynte han å studere ved Universitetet i Oslo. Etter ett år der kom han i idrettstroppen på Terningmoen i Elverum sammen med fire andre gode o-løpere. Han tok senere hovedfag i naturgeografi og løp samtidig orientering på høyt internasjonalt nivå.

I 1982 skulle Nydalens Skiklub delta i Jukola-stafetten i Finland, en stafett med sju etapper og nærmere tusen lag. Han og broren Gaute var de eneste fra klubben som dro dit. Sindre tenkte løsningsorientert: De måtte løpe minst to etapper hver og også finne to ekstra mann.  

Han løp første etappe og vekslet som nummer 17 med broren Gaute. Gaute slo så Jan Vidar Nielsen på skuldra før Sindre tok ei ny økt. Deretter løp Nielsen igjen. Gaute tok den sjette etappen, og Øyvind Wennersberg, som var reserve for Flaggtreff, løp laget i mål som nummer 22.

I en lang og merittert karriere regnet Sindre det som den største opplevelsen, både fordi det var sammen med lillebror Gaute og fordi det uttrykte idrettsglede og orienteringssportens positive galskap. Attpåtil i en tid av livet da Sindre løp lett og alt var mulig. Det var bare å gi på for fullt, og kroppen lystret viljen i skogen.

1984 var hans beste mesterskapssesong. Sindre ble nummer to i NM individuelt og i stafett, kom på fjerdeplass individuelt i nordisk mesterskap og vant stafetten med Norge. I den uoffisielle verdenscupen i 1985 kom han på andreplass, ett poeng bak vinneren, etter mange gode løp.

 Inntil da hadde hverdagen til Sindre nesten bare inneholdt idrett. Gjennom studiene så og skjønte han at livet var mer enn orientering, og i 1985 takket han nei til videre plass på landslaget. De akademiske studiene munnet senere ut i graden dr.scient. i naturgeografi ved Universitetet i Oslo.

Han traff sin første kone, Haidi, under feltarbeid i Afrika, og de etablerte seg senere i Stockholm. De fikk en sønn og to døtre. Da løp Sindre for Skogsluffarnas OK og fortsatte med orientering på et høyt mosjonsnivå.

Etter at de skilte lag, flyttet Sindre til Norge igjen fordi Nordmarka kalte. Tilbake i Oslo ble han igjen et gravitasjonspunkt i et stort miljø av o-løpere, blant både gamle og nye bekjente. Han møtte også Ingrid, og de fant lykken sammen. Etter et tiår som samboere giftet de seg 8. august 2026, en drøy måned før Sindre fikk diagnosen uhelbredelig hjernekreft.

Det var et sjokk for alle. I ukene som fulgte, hjalp barna, barnebarna, resten av familien og vennene Sindre så godt de kunne. Med hans bortgang har en av orienteringssportens store profiler stemplet på sin siste post og lagt ut på långa, långa natten.

Hvil i fred, kjære Sindre.

Gode dager med relevante økter i Ungarn.

Over: Pia Young Vik fikk gode svar på forrige ukes samling. Foto: EOC2026
 
 (se kart fra samlingen i bunnen)

- Det var stabilt bra, sier Pia Young Vik om de to avsluttende konkurransene på forrige ukes VM-samling med landslaget i Ungarn.

- Det er alltid noe å plukke på, men - som sagt - stabilt, fortsetter den norske landslagsløperen om løpene som ga henne to 2.plasser.

Dette etter noen dager med doble økter i VM-relevant terreng:

 - Vi har fått et bilde av hva som venter, selv om det var en ganske kort samling og vi trente på mange ulike kart.

- Sistnevnte var nok også for å få litt variasjon, og samtidig se at det kan være litt forskjellig terreng.

- Vi er også bevisst at vegetasjonen er en del tettere i august - under VM - enn det var nå.

Erfaringer fra disse samlingsdagene blir med i bagasjen hjem - sammen med svett treningstøy.

Klærne vaskes, mens erfaringene benyttes til å legge opp en bærekraftig treningsplan gjennom vinteren:

- Jeg vet hva fokus skal være gjennom vinteren, avslører Pia - og utdyper:

- Det blir en del bakker og retningsløping. Korte og bratte bakker er det en del av.

Egnede steder for denne type trening søker hun å finne i Valencia - hvor hun studerer frem til januar, før det er tilbake til Uppsala litt utpå nyåret.

Etter en vinter med god trening for Pia, bør heller ikke helgens dobbeltvinner - Hanna Lundberg - føle seg for trygg når vi kommer til VM i august 2027:

 
- Vi får bare gi svenskene litt falsk selvtillit nå på denne tiden av året, før vi slår tilbake når det blir alvor under VM, sier Pia med smil om munnen og glimt i øyet.

Men de siste sesongene har Pia vist - med sine resultater - at hun mener alvor når det er internasjonale mesterskap.

Sammen med 16 andre norske landslagsløpere tok hun noen steg mot VM i Ungarn i august under samlingen i relevant terreng fra onsdag til søndag.

To sentrale løpere velger å stå utenfor!

Over og under: I dagene vil landslaget for 2027-sesongen bli tatt ut. Der vil du ikke finne navnene til Eirik Langedal Breivik eller Ane Dyrkorn - som har valgt å stå utenfor landslaget i 2027. Foto: EOC 2026

Da søknadsfristen for landslaget i 2027 gikk ut, var det 50 løpere som hadde sendt inn søknad om landslag og internasjonale representasjonsoppgaver for 2027.
 
Dette var noe mindre enn for 2026-sesongen, men det er naturlig sett i sammenheng med at det i 2026 var nødvendig med søknad også for å delta på student-VM og åpne samlinger.
 
Nå har landslagsledelsen etter hvert kommet gjennom bunken med søknader, og nærmer seg offentliggjøring av uttak:

- Vi satser på en gruppe med noe under 20 utøvere totalt, sier landslagssjef Janne Salmi som nå er i siste fase av uttaksprosessen.
 
Dette til et landslag som tar mål av seg å gjenskape suksessen fra 2026, hvor en ble beste nasjon i verdenscupen.

Men i 2027 blir dette uten duoen Ane Dyrkorn og Eirik Langedal Breivik som en del av landslagsgruppen:

- Jeg ønsker å få litt mer tid til de o-aktivitetene jeg velger selv, og kanskje løpe noen flere konkurranser i stedet for hele tiden å være på samlinger med landslaget, sier Ane Dyrkorn om hennes valg om å stå utenfor landslaget i 2027.
 
- Da kan jeg kanskje også få senket skuldrene litt, ved å være med på flere konkurranser som ikke nødvendigvis er så viktige. Og finne mer tilbake til gleden ved orienteringen.
 
 Føler du at du kan utvikle deg like mye som o-løper på denne måten?

 Ja, for det meste av treningen skjer på hjemmebane – som for alle o-løpere. Og jeg kommer fortsatt til å satse på verdenscup, EM og VM. Det er ikke noen forskjell på det.
 
 Likevel blir det annerledes å stå utenfor landslaget etter mange år som en del av «laget»:

- Beslutningen har vokst frem over tid, jeg vurderte det også litt i fjor.
 
 - Og nå gleder jeg meg mest til å gjøre noe nytt, men det er en fin gjeng på landslaget, så sånn sett er det litt kjipt.
 
 - Men jeg håper at det skal gjøre noe med det mentale for egen del, slik at jeg kan senke skuldrene og finne mer tilbake til gleden – som tidligere nevnt.

Dermed blir verken Ane Dyrkorn eller hennes kjæreste og samboer Eirik Langedal Breivik en del av landslaget i 2027-sesongen:

- Vi er begge veldig glade i klubbaktivitetene med Nydalens SK, og ser frem til å være en enda større del av det kommende sesong.

 Men de er altså ikke en del av landslagsgruppen:

- Vi ønsker selvfølgelig å ha alle de beste som en del av landslaget for best mulig «matching» på samlingene, og da er det leit at to av de beste velger å stå utenfor, sier landslagssjef Janne Salmi – og fortsetter:

- Men dette er to erfarne utøvere som garantert får til en god treningshverdag også uten landslagets oppfølgning, så jeg er ikke voldsomt bekymret for deres utvikling.

Den skjer nå utenfor landslaget, et landslag som vil bli offentligjort om et par dager.